ESSAY: A GUIDLINE TO NOT UNDERSTAND CATALOGUE, ACADEMY OF FINE ARTS GRADUATE EXHIBITION, OSLO, 2005
Hvordan kan data overføres mellom ulike systemer allerede nå? Hva er
"semantic art" og trenger vi det? Ingen av disse spørsmålene og mange
fler blir besvart i denne teksten.
What Now?
Jeg kjenner til to Lars Moreller. Èn er en ung norsk kunstner og den andre
en dansk kunstskribent som utgir et magasin som heter billedkunst. Ifølge
David Deutsch sin teori om parallelle universer kjenner jeg uendelig mange
forskjellige Lars Moreller i uendelig mange forskjellige universer. (Jeg har
tatt et valg. Jeg greier ikke å skrive mer om kunst - men en av meg greier
det - vel, i et annet univers i alle fall. I et tredje skriver Lars Morell,
en taper av en skribent om den unge og fremadstormende kunstneren Leif Magne
Tangen - og i et fjerde reflekterer en Parasaurolophu ved navn Leif Magne
Morell over Lars Tangen, en Deinocheiru, og hans nyvinninger av kunstviten).
Hvert valg må, om jeg har forstått Deutsch riktig, gi oss tilgang på et
nytt univers. I hans bok The Fabric of Reality påstår han at det er uendelig
mange universer som er parallelle med vårt. Dette kan man se ved å gjøre et
lite eksperiment. Når man sender laserlys gjennom to hull så vil de
reflekteres som nettopp to punkter på veggen bak - men når disse to hullene
er nært nok hverandre så vil de danne et komplekst mønster som er mye mer
abstrakt en hva to punkter med lys kan utgjøre. Deutsch mener at dette
beviser at det er to parallelle universer som møtes.
"Du har et formuleringsproblem og du kan ikke stave - og grammatikken din er
råtten", sa en norsklærer til meg i første gym. Min erotiske novelle hadde
ikke falt i smak. Jeg liker å tenke tanken at jeg i det øyeblikket sa noe så
smart at min lærer ikke hadde mulighet til contre eller forsvare seg (det
skjedde naturligvis ikke). Men det gjorde det i et annet univers visstnok.
Jeg mener at dette universet er meg, jeg er alle de uendelige universene som
det henvises til fordi jeg har makt til å manipulere, vri, vrenge og
forandre tankene og bildene jeg har i mitt hode.
"Bevisstheten har en materiell opprinnelse" sa Deutsch i et intervju med
Vanity Fair for noen år tilbake - det han mener er at det finnes ingen
magisk kraft som setter det hele i bevegelse - men det er mulig at denne
magiske kraften likevel eksisterer, i ditt eget hode. Der er du king of the
castle og ringens beskytter - regler finnes ikke, det er bare å velge å vrake
i mulige og (teoretisk) umulige antall varianter - det er bare å bestemme
seg. Og da oppstår naturligvis Jostein Gaarder problemet: hvordan kan du vite
at du ikke er en del av tankeuniverset til noen andre - og kan du bryte ut
av det?
Leif Magne Tangen