SPACEGRIDS, TELEMARK KUNSTNERSENTER
Katarina Löfström, A Void, 2013, videostill
Kurator: Power Ekroth (NO/SE)
De tre kunstnerne arbeider alle med små grep og repeterende, formale bevegelser som får oss å reflektere over den struktur som omgir oss. Det kan handle om vegger og gulv, byrom, universet eller de rent psykologiske rammene; strukturer vi ikke kan leve uten, som vi oftest tar for gitt, som påvirker oss. Når disse rommene, strukturene og mønstrene blir synliggjort, kan de vekke tanker som tar oss til helt ukjent mark – og de små grepene blir til store tanker.
Et kjennetegn ved Oslo-baserte Kristin Nordhøys (1977) arbeider, er bruken av gjentatte elementer – som rutenett eller andre geometriske former i en stram struktur – som utgår fra rommets arkitektur. Samtidig som arbeidene tilsynelatende er formale, har de alltid en konseptuell “twist” som utgår fra det fysiske rommet arbeidet er installert i, hvor den arkitektoniske strukturen blir synliggjort.
Veggarbeidene som Kristin Nordhøy viser ved TKS, monteres med maskeringstape og akryl direkte på vegg. Hun vil også vise andre malerier som appellerer til mellomleddet i vår persepsjon; eks. det som vi ser på som moiré-mønster; rutenett (“grids”) og filter som møtes og skaper en illusjon av bevegelse. Disse påvirknings-fenomenene sier noe om systemets skjørhet og bevegelsen mellom polene orden og kaos. Bildet viser en detalj av “Transparent Black”, olje på lerret.
Jonas Dahlberg (1970) bor og arbeider i Stockholm. Dahlberg har både studert arkitektur og fri kunst, noe som er åpenbart i hans arbeider. Foruten video and videoinstallasjon, jobber han med skulptur, scenografi og foto. Tilbakevendende tema er den struktur vi bor i, og den psykologiske effekt dette kan innebære. Tomme rom, gaterom og byrom: Hvilken påvirkning disse har disse for hvordan vi rent fysisk lever, men også hvordan vi psykologisk føler oss? Jonas Dahlberg er en av Sveriges mest framtredende samtidskunstnere, både nasjonalt og internasjonalt.
Ved TKS viser han videoinstallasjonen “Three Rooms” (2008). Stillbilde:
Katarina Löfström (1970) har interessert seg for rom og verdensrom, det uendelige, tidsrommet, og hvordan det påvirker oss både fysiologisk og mentalt. Tanker om det uendelige kan være både skremmende og inspirerende. I mange av Löfströms arbeider formidles et meditativt og suggererende lys- og lydbilde.
Katarina Löfström har fått stor oppmerksomhet både i Sverige og utenlands for sine videoarbeider, tredimensjonale verk og installasjoner. På TKS vil hun vise den nye animasjonen “A Void” (2013) – med blant annet bakgrunnsbilder fra kjente Disneyfilmer; elementer som har påvirket fantasiene til generasjoner og som fortsetter å fascinere. Stillbilde:
Dahlberg viser installasjonen Three Rooms fra 2008 i videorommet. Betrakteren møter tre rom, som ved første inntrykk er helt normale, i tre forskjellige filmer. Filmene er i sort-hvitt og ser nesten ut som stillbilder. Etter hvert merker man en sakte oppløsning av objektene i rommene, som om alt er i sakte nedbrytning. På en måte er det en triptyk av et vanitas-motiv, og konnotasjoner kan gå til angstfulle scener fra en Ingemar Bergman-film. Filmene er laget ved å filme modeller med møbler laget av parafin, nedsenket i varmt løsemiddel.
Löfström viser flere arbeider i utstillingen, blant annet det helt nye videoverket A Void (2013). I A Void har hun utgått fra både mønstre fra (psykedelisk orienterte) folkegrupper i Mexico, og noen av de mønstre og farge-hallusinasjoner som oppstår i hjernen, for eksempel ved meditasjon eller når man sovner. Bakgrunnen er tatt fra den velkjente Disney-filmen Alice i Eventyrland. Löfström er opptatt av nevro-forskning, som har påvist at menneskets hjerne er konstruert slik at den produserer mønstre i form av rutenett, taggete lyn og andre geometriske former. Lignende former kan man finne på potteskår som er 60.000 år gamle, og mange religioner bruker de abstrakte mønstrene til sine bildverdener og til meditasjoner; for eksempel girih-mønsteret. Dette er beveggrunnen for papirverket Little Star (2006) – hvor betrakteren inviteres til å skape sine egne mønster.
Det nyoppførte veggarbeidet som Nordhøy viser ved TKS, Out of Time (2013), har blitt montert med maskeringstape og akryl direkte på vegg. Hun viser også andre malerier som appellerer til mellom- leddet i vår persepsjon, det som vi ser på som for eksempel moiré-mønster; grids og filter som møtes og skaper en illusjon av bevegelse. Bevegelsene kan påvirke betrakterens fysiske tilstand. Disse interferens-fenomenene sier noe om systemets skjørhet og bevegelsen mellom polene orden og kaos. I en serie malerier har Nordhøy tatt utgangspunkt i funksjonen ”transparency” – et grått-hvitt rutenett som illustrerer gjennomsiktighet i det digitale bilderedigeringsprogrammet Photoshop, som hun normalt bruker i forarbeidet til sine verk.
Utstillingens visuelle og formale grep kan lede tankene til filosofen Ludwig Wittgenstein, som hevdet at vi forstår virkeligheten gjennom en ”logisk struktur”. Logikken konstituerer et slags stillas, et mulighetenes koordinatsystem. Strukturen eller rutenettet er en metafor som beskriver forholdet mellom logikken og verden. Rutenettet i seg selv sier oss ikke noe om verden, likevel er det nettopp dét som gjør det mulig for oss å beskrive den (tenk på ”språket” som et rutenett, for eksempel).
Verden sees gjennom dette nettverket eller stillaset av logiske strukturer, som selvfølgelig ikke i seg selv gjør noe virkelig; alt det gjør er å gi det form. Det er rammeverket som virkelighetens innhold bygges innenfor. Kunstnerne i utstillingen spinner videre på det logiske nettverket for oss, og får oss å lure på hva som virkelig er virkelig – eller bare er innbilning.
av Power Ekroth 14.02.2013
Les mer om kunstnerne her:
Jonas Dahlberg
Katarina Löfström
Kristin Nordhøy